Ondt blod i Amerika

Neste film ut dreier seg om noe helt annet fra en helt annen tid. Et episk drama skapt av en datidens mest eksprementielle regisører, Sergio Leone, spagettiwesterns far.
Dog var det ikke innen spagettiwesternsjangeren han skapte sitt absolutte mesterverk, noe han brukte hele ti år på å realisere. Filmen setter handling til USA på midten av 20 tallet og følger en guttegjeng gjennom deres vekst og fall i fire tiår framover.

• "Once upon a time in America"(1984) av Sergio Leone

Jeg vet dette er favoritten til svært mange, og det er en av de filmene jeg og mine kompiser alltid tar opp når vi diskuterer hva som er tidenes beste film. Får gåsehud bare jeg tenker på den. I mange år var dette mesterverket noe jeg knapt hadde hørt om. Selvfølgelig kjente jeg til Sergio Leone gjennom blant annet "the good the bad and the ugly" med Clint Eastwood i hovedrollen, men at Leone kunne lage noe så annet, og nærmest perfekt som Once upon a time in America var utenfor min fatteevne.

Ved en tilfeldighet for en god del år siden dumpet jeg over en den gang ukjent tittel for meg på tv1000.

Den gikk over to kvelder a to timer, så jeg regnet med at det var en miniserie.

Jeg satt fastlåst fra første minutt, og kunne ikke vente til å få sett fortsettelsen dagen etter.

I ettertid forsto jeg at dette ikke var noe miniserie, men rett og slett fullversjonen av Once upon a time in america. Rådfør som jeg ble når jeg ante konturene av hvilken filmopplevelse jeg skulle overvære, så kastet jeg en vhs opptakskasett i fatterns stolthet, toppmodellen til jvc med turbospoling:)

Båndet på kasetten skulle nesten bli utslitt i årene som kom etter.

Jeg ble forundret hvorfor jeg ikke hadde hørt noe nevneverdig om dette kunstykket av en film, og begynte etterhvert å gjøre litt research. Det viste seg at filmen når den ble gitt ut i 1984 så og si floppet. What? hvordan kan en slik åpenbaring floppe?

Bakgrunnen var ganske enkel, siden Leones mastertape var på hele 4 timer, valgte noen "kloke" hoder i filmindustrien å klippe den ned til en under to timers kinofilm som skulle være mer publikumsvennlig. Jeg vil heller si slakte enn å klippe, uten at jeg har sett kortversjonen(noe jeg er svært glad for også)

Jeg føler med den nå avdøde Leone, da jeg garantert er sikker på at dette var et ran mot hans idealer og ikke minst 10 års arbeid.

Nu vel, filmen har etter dvd platas inntog fått sin rennesanse, da det endelig ble mulig å gi den ut igjen i sin fulle helhet på et fornuftig format. Henrykt vil være en underdrivelse av hva jeg følte når jeg endelig kunne bestille den i to disc edition på begynnelsen av 2000 tallet. Den har selvfølgelig blitt vist for venner og undertegnede en rekke ganger etter det.

Jeg vil ikke gå i for mange detaljer når jeg beskriver innholdet i denne filmen, da bloggen min ikke ville hatt plass for alle høydepunktene.

Jeg vil trekke fram at dette er en av Robert de Niros absolutte høydepunkt i karrieren. Han kler rollen som "Noodles" til det perfekte. James Woods(Max) har også en av sine beste tolkninger i denne filmen. Noodles store kjærlighet "Deborah" spilles i sine unge år av Jennifer Connoly, forøvrig hennes første rolle i en spillefilm. Den vakre Elizabeth McGovern spiller Deborah i hennes eldre år.

Hovedtemaet i filmen baserer seg på en jødisk guttegjengs møte i sine unge år på midten av 20 tallet i Brooklyn, hvor deres spede småkriminelle handlinger fører de fram til å bli en av de mest fryktede og suksessrike gangstergjengene i New York i årene fremover.

Filmen beriker oss med svært gjennomførte karakterer, spenning, sterke vennskapsbånd, svik og romatikk annført av de vakre tonene til den italienske komponisten Ennio Morricone.

Konklusjon:

En av de lengste og mest velspilte gangsterfilmene gjennom tidene. En absolutt "must see movie" for de som ikke har overvært den ennå, og en film man definitivt ikke skammer seg for å ta fram gang på gang gjennom årenes løp. Et komplett mesterverk fra ende til annen, og for å ikke glemme, en svært så overraskende slutt. Bon appetitte:)

                  Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=mzhX2PD6Srw

Bakgrunn for bloggen samt en godbit

Da var det på tide å komme igang!! 

Denne bloggen handler ikke i hovedsak om nyutgivelser, men tvert imot filmer man bare må få med seg før man tar reisen til evighetens jaktmarker;) Selvfølgelig vil filmer av nyere dato også bli omtalt, men jeg vil ikke bruke nevneverdig tid på å rakke ned på filmer som i mine øyne ikke var verdt å se evt som var regelrett terror for sjela de timene jeg "observerte" de...

Litt av bakgrunnen for bloggen handler nettopp litt om at det desverre går lenge mellom de virkelige godbitene fra filmverdenen om dagen, så hvorfor ikke børste støv av klasikkerene man kan ta gi en titt mer enn en gang i løpet av livet...

Jeg vil starte med å børste støv av en av mine virkelige favoritter.
Forhåpentligivs; God fornøyelse:)

• "Mad Max 2 - The Roadwarrior" (1981) av George Miller

Ja, du leste rett. Dette er en av mine absolutte favoritter, kanskje den største av dem alle.
Mange vil kanskje riste på hodet nå, da dette absolutt ikke er det høyest budsjetterte, mainstream materiallet vi har i filmverdenen, men i mine øyne er det heller ikke de kriteriene som avgjør hvorvidt en film er bra eller ikke. For meg handler film om følelser, og klarer en film og gi meg like sterke følelser etter at jeg har sett den ti ganger, ja, så er den absolutt noe jeg velger å kalle en favoritt!!

Første gang jeg så "Mad Max 2, landveiens kriger" som den så fint heter på norsk, så var jeg vel strengt tatt altfor ung til å overveie herligheten, men med en god del eldre storebror i huset med eget kort på den lokale videosjappa, så åpnet muligheten seg rett som det var for slike åpenbaringer.

For mange er kanskje det å rangere en oppfølger høyere en opphavsfilmen helt uaktuelt, og i de fleste tilfeller, så sier jeg meg enig i det. I dette tilfellet vil jeg si at oppfølgeren går opphavet en god gang.

" The road warrior" inngår i Mad Max triologien, som definitivt ble det store gjennombruddet i Mel Gibsons skuespillerkarriere.

For meg har road warrior blitt selve symbolet på post apokalyptisk film. Fasinasjonen om hvordan menneskeheten vil agere etter en definitiv verdenskrise borret seg fast i meg da jeg så denne filmen for første gang.

Max spilles som nevnt av Mel Gibson, som ifølge meg, burde i ettertid kun holdt seg til roller der han er like knallhard som Mad Max.

Maxs kone og deres sønn ble brutalt drept av en motorsykkelgjeng i den første filmen, hvor Max jobbet som landeveispoliti i Australia. Max som var en relativt bløt familiekar endres til en kald og kynisk hevner gjennom sorgen over familietapet.

Max fikk sin hevn og dukker opp flere år etter som en ensom ulv i den Australske ødemarken som "The Roadwarrior". Siden forrige film har Australia gjennomgått en nesten total utslettelse påført av en verdensomfattende atomkrig, og det har utspillt seg nye mer lokale kriger om det som er igjen av drivstoff på jorda.

Ekstremt brutale gjenger patruljerer motorveiene hvor Max ferdes i søken etter mer bensin til sin høyst modifiserte Interceptor politibil. Max oppdager på sin ferd et fullverdig oljeraffineri som drives av en mer human gruppe overlevende. Veien inn til oljen er en langt større utfordring, da raffineriet stadig utordres av en mildt sagt sinnsyk gjeng ledet ann av den maskerte kjempen, Humungus.(forøvrig spilt av svensken Kjell Nilsson, akkurat som det sa mange noe særlig).

Det oppstår en åpning da en gruppe fra rafienriet forsøker å komme seg ut gjennom Humungus sitt teritorium. De lykkes selvfølgelig ikke, og blir brutalt slaktet ned forran øynene til Max som ligger i dekning bak en ås. Han reagerer kjapt og plukker med seg den ene overlevende av utbrytergruppen og gjør en avtale med ham om bensin for å redde livet hans. Avtalen dør med den sårede, og Max må gjøre en ny avtale med folkene i raffineriet for å skaffe seg mer drivstoff. Max oppfyller sin nye avtale ved å frakte en trekkvogn inn i raffineriet etter en vill biljakt.

Gruppen som driver rafineriet ser potensialet i Max og ønsker hans hjelp til å flytte menneskene og mesteparten av drivstoffet til en tryggere havn.

Max på sin side er svært lite interessert i å bidra noe ytterligere, og er mest opptatt med å fylle sin Interceptor til randen med fuel.

Max forlater de forskremte menneskene, og lider omtrent samme skjebne som gruppen som han for kort tid siden hjalp tilbake til rafineriet. Det oppstår nok en biljakt hvor Humungus ekstremt gale nestkommanderende "Wez"  tar siste stikket. Max har englevakt under overfallet og blir fraktet tilbake til rafineriet av den særdeles uapetittelige "The Gyro Captian", spilt av Bruce Spence.

Humungus blir selvfølgelig ikke mindre pågående etter dette. Max har nå ikke noe annet valg enn å hjelpe gruppen med å komme seg gjennom den "minelagte" ødemarken.

Det oppstår en vill kamp om bensinen, og jeg vil påstå at en av filmhistoriens råeste biljakter ser sitt lys her. Maken til råskap skal du lete lenge etter, og verden har vel knapt sett mer sinnsyke kjøretøy siden. Dette mye takket kreativiteten til regisør George Miller(Mannen bak Happy Feet animasjonsfilmene)

Hvordan jakten ender kan du finne ut av selv, evt gjennoppleve den ved å kjøpe inn herligheten fra bl.a Play.com som også har en remastret versjon på blue ray:)

Konklusjon:

Dette er en film som bare må oppleves. Den har selvfølgelig sine effektmessige svakheter med tanke på at den er fra 1981, men dette gir heller filmen et sjarmerende komisk tilsnitt.
Den har en mørk og fasinerende sky hengende over seg fra start til slutt. Mel Gibson på sin side mestrer rollen som knallhard enstøing til det perfekte. Hans kyniske og nesten urokkelige adtferd legger en kappe over ham av uovervinnelighet.

George Millers kreativitet utfolder seg gjennom utallige sprøe karakterer kombinert med brutale kjøretøy i heftige sceneskift. Dette gir meg den frydende følelsen av å rømme inn en annen virkelighet hver gang jeg setter den i spilleren.

Filmer som skildrer livet etter katastrofer har alltid fasinert meg. Dessuten er det alltid inspirerende med filmer som tar for seg det gode mot det onde, spesielt når hovedpersonen motvillig må overvinne sine egne onder først for å velge det gode. Landeveiens kriger er en av de beste i sitt slag målt opp mot disse parameterne:) two thumbs up!!

                     Trailer:  http://www.youtube.com/watch?v=kBrAh3OyYnI&feature=related