Dog var det ikke innen spagettiwesternsjangeren han skapte sitt absolutte mesterverk, noe han brukte hele ti år på å realisere. Filmen setter handling til USA på midten av 20 tallet og følger en guttegjeng gjennom deres vekst og fall i fire tiår framover.
- "Once upon a time in America"(1984) av Sergio Leone
Jeg vet dette er favoritten til svært mange, og det er en av de filmene jeg og mine kompiser alltid tar opp når vi diskuterer hva som er tidenes beste film. Får gåsehud bare jeg tenker på den. I mange år var dette mesterverket noe jeg knapt hadde hørt om. Selvfølgelig kjente jeg til Sergio Leone gjennom blant annet "the good the bad and the ugly" med Clint Eastwood i hovedrollen, men at Leone kunne lage noe så annet, og nærmest perfekt som Once upon a time in America var utenfor min fatteevne.Ved en tilfeldighet for en god del år siden dumpet jeg over en den gang ukjent tittel for meg på tv1000.
Den gikk over to kvelder a to timer, så jeg regnet med at det var en miniserie.
Jeg satt fastlåst fra første minutt, og kunne ikke vente til å få sett fortsettelsen dagen etter.
I ettertid forsto jeg at dette ikke var noe miniserie, men rett og slett fullversjonen av Once upon a time in america. Rådfør som jeg ble når jeg ante konturene av hvilken filmopplevelse jeg skulle overvære, så kastet jeg en vhs opptakskasett i fatterns stolthet, toppmodellen til jvc med turbospoling:)
Båndet på kasetten skulle nesten bli utslitt i årene som kom etter.
Jeg ble forundret hvorfor jeg ikke hadde hørt noe nevneverdig om dette kunstykket av en film, og begynte etterhvert å gjøre litt research. Det viste seg at filmen når den ble gitt ut i 1984 så og si floppet. What? hvordan kan en slik åpenbaring floppe?
Bakgrunnen var ganske enkel, siden Leones mastertape var på hele 4 timer, valgte noen "kloke" hoder i filmindustrien å klippe den ned til en under to timers kinofilm som skulle være mer publikumsvennlig. Jeg vil heller si slakte enn å klippe, uten at jeg har sett kortversjonen(noe jeg er svært glad for også)
Jeg føler med den nå avdøde Leone, da jeg garantert er sikker på at dette var et ran mot hans idealer og ikke minst 10 års arbeid.
Nu vel, filmen har etter dvd platas inntog fått sin rennesanse, da det endelig ble mulig å gi den ut igjen i sin fulle helhet på et fornuftig format. Henrykt vil være en underdrivelse av hva jeg følte når jeg endelig kunne bestille den i to disc edition på begynnelsen av 2000 tallet. Den har selvfølgelig blitt vist for venner og undertegnede en rekke ganger etter det.
Jeg vil ikke gå i for mange detaljer når jeg beskriver innholdet i denne filmen, da bloggen min ikke ville hatt plass for alle høydepunktene.
Jeg vil trekke fram at dette er en av Robert de Niros absolutte høydepunkt i karrieren. Han kler rollen som "Noodles" til det perfekte. James Woods(Max) har også en av sine beste tolkninger i denne filmen. Noodles store kjærlighet "Deborah" spilles i sine unge år av Jennifer Connoly, forøvrig hennes første rolle i en spillefilm. Den vakre Elizabeth McGovern spiller Deborah i hennes eldre år.
Hovedtemaet i filmen baserer seg på en jødisk guttegjengs møte i sine unge år på midten av 20 tallet i Brooklyn, hvor deres spede småkriminelle handlinger fører de fram til å bli en av de mest fryktede og suksessrike gangstergjengene i New York i årene fremover. Filmen beriker oss med svært gjennomførte karakterer, spenning, sterke vennskapsbånd, svik og romatikk annført av de vakre tonene til den italienske komponisten Ennio Morricone.
Konklusjon:
En av de lengste og mest velspilte gangsterfilmene gjennom tidene. En absolutt "must see movie" for de som ikke har overvært den ennå, og en film man definitivt ikke skammer seg for å ta fram gang på gang gjennom årenes løp. Et komplett mesterverk fra ende til annen, og for å ikke glemme, en svært så overraskende slutt. Bon appetitte:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar