The Asylum - Session 9

Dagens omtale dreier seg om en godbit fra grøssersjangeren, en sjanger som varter opp med filmer av svært variabel kvalitet, og kanskje sjangeren der det er lettest å gå på en mine eller tre. Personlig er jeg ikke fan av de mest bestialske grøsserne, jeg foretrekker heller de mer psykologiske plottene, noe The Asylum så definitivt er et eksempel på. 
For å ikke forvirre mer enn nevneverdig, så er orginaltittelen "Session 9". Norske oversettere valgte å kalle den The Asylum, da handlingen er lagt til en nedlagt mentalinstitusjon. Det finnes faktisk et par filmer til på markedet som heter The Asylum, så fra nå av holder jeg meg til orginaltittelen:)

• "Session 9" (2001) av Brad Anderson

Session 9 er ingen overdrevet påkostet affære, og har ikke den mest glamorøse line upen av skuespillere heller. Derfor vil nok mange kalle den en b film, noe den kanskje også er, men dette er faktisk en svært god b fim.
Filmen begynner relativt uskyldig og skaper ikke den største uhyggen fra første minutt. Etterhvert for man noen stikk om at dette ikke er noen koselig familiefilm, og man blir samtidig svært usikker på flere av rolleinnhaverne. Blant disse vil de som følger med på CSI kjenne igjen et par av ansiktene.

Det meste av filmsettet foregår på en gammelt, nedlagt

mentalinstitsujon som sårt trenger en oppjustering da det lokale kommunstyret skal ta det i bruk som rådhus, bibilotek osv.

Gordon Flemming driver et vaklende skadebegrensingsselskap og trenger sårt dette oppdraget for å unngå konkurs.
Oppdraget havner i hans hender og sammen med noen kolleger går de løs på oppgaven.
Asylet er enormt og havner definitivt i "skummelkategoerien" som de fleste andre nedlagte mentalinstitusjoner (bare ta en tur til gamle Lier Sykehus).

Asylet viser seg å ha litt av hvert og by på og vi blir dratt inn i noe jeg vil kalle "mindfuck" av øvre klasse. Ser du filmen forstår du etterhvert hva session 9 står for, og jeg tror ikke du blir misfornøyd hvis du tar sjansen. Voldsom skvetting og splatting får du ikke så mye av, men man senser en ekkel undertone som bare blir sterkere og sterkere, og slutten, den er virkelig til å grøsse av!!

Konklusjon:
Jeg har sett Session 9 et par ganger og som det som oftest er med grøssere, så var den mest uhyggelig første gangen. Dette er nok en film svært mange har gått glipp av, så da vil jeg anbefale å spore den opp, skru av lyset en mørk høstkveld og tylle seg under pleddet
for å kjenne litt på det uhyggelige;)

        Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=LsxkRNvEbhM&feature=related